Kingo og Norge

Hymnologiske Meddelelser · 2000 · Artikler fra Hymnologiske Meddelelser 1972-2020
Kingo og Norge

I sin artikel om ” Kingo og Norge” i Hymnologiske Meddelelser 2000-3 indleder Sigvald Tveit med denne konstatering: ”Dend Forordnede Kirke-Psalmebog -som er den korrekte tittelen på den såkalte "Kingos salmebok" - er nest etter Bibelen kanskje det viktigste og mest utbredte skriftet i Norge noensinne.” I artiklen ønsker han at præsentere den vigtigste forskning om Kingo og hans salmebøger. ”Det vil også bli vist eksempler på en del koraler der melodiformer fra Kingos graduale sammenliknes med versjonerfraa norsk folkesang. Noen av disse presenteres her for første gang.” Herefter følger afsnittet ”Relevant litteratur”, et afsnit om ”Kingos salmebok i Norge”, et om ”Folketonene”, og et om Andris Eivindson Vang, en vigtig kilde til salmemelodierne. I afsnittet ”Ulike holdninger til Kingo” refereres til forskellige kritiske indvendinger mod Kingos salmer. Ole M. Sandvik er ”negativ til Kingos musikalske sans, slik den kommer til uttrykk i hans graduale.” Sandvik beskriver bl.a. ”enkelte av Kingos melodiformer som ’ødeleggende’, ’umulige’, ’plumpe’ og ’avskrekkende’ - i motsetning til ’Thomissøns edle form’". Herefter følger et afsnit om ”Kingomelodier fra Sunnmøre” om ”en interessant samling av melodivarianter knyttet til Kingo”. I et afsnit om ”Jule- og nyttårsversene” inddrager Tveit "Et lidet Barn så lystelig" og "For saadan din Mildheds Gaver" og de forskellige måder, de er blevet sunget på. Herefter behandles ”Kingotoner fra Egersund” med følgende eksempler på melodivarianter: ”Jeg raaber fast”, ”O Kieriste Siæl”, ”Med Sorgen og Klagen”, ”Ach HErre from”,”Kommer til mig ”, ”En hver som Troer ”, ”Jeg beder dig/ Fader ”, ”Naar vi i største Nøden staa ” og ”Vor Gud hand er saa fast en Borg ” (alle forsynet med noder). Herpå kommer en oversigt over Kingosalmerne i "Norsk salmebok". Tveit konkluderer: at ”både Kingos salmer, hans salmebøker og hans graduale har hatt en bred plass i norsk kirkeliv og musikktradisjon helt siden de ble publisert for over 300 år siden.” Herefter følger en fyldig litteraturliste.

Læs artiklen (2000-3-199)